– Paradoksalt, sier professoren før han begrunner:
– Å Energi tjener en masse penger på høy strømpris og putter det inn i batteriselskapet Morrow, som på sin side er avhengig av en lav strømpris for å oppnå lønnsomhet. Samtidig krever batteriproduksjon mye energi, noe som vil øke etterspørselen og dermed prisen på strøm.
Professor rister på hodet
Å Energi-konsernet bidro med 232 millioner kroner i ny kapital til Morrow Batteries gjennom en emisjon i september, noe som ga Å Energi en eierandel på omtrent 50 prosent i batteriselskapet.
«Vi er komfortable med posisjonene, men det er klart det er risiko forbundet med nyetableringer. Det er en del av det mandatet vi har i forhold til en omstilling mot et mer fornybart samfunn,» sa konserndirektør for Ny Industri i Å Energi, om investeringene til Finansavisen.
Investeringsmandatet kommer fra styret i konsernet, som representerer aksjonærfellesskapet bestående av kommunene i Agder og tidligere Buskerud, samt Statkraft. Statkraft er største eier.
GOD BUTIKK: Rekordhøy strømpris gjør at kraftselskapene i Norge tjener penger som aldri før. Foto: NTB
– Jeg klarer ikke å se hvordan de kan bidra til den globale omstillingen ved å gå inn i en batterifabrikk på Sørlandet, mener NHH-professoren.
– De binder opp arbeidskraften med å subsidiere disse typer virksomheter. Vi har knapphet på arbeidskraft og knapphet på vannkraft. Jeg ser ikke helt hva som er verdiskapningen her, forklarer Sørgard.
Sørgard, som har doktorgrad i økonomi fra NHH fra 1993, mener kraftselskapene bidrar til den grønne omstillingen ved å produsere vannkraft, og slik vil samfunnet selv utnytte vannkraften på best mulig måte.
– Vi har desperat mangel på nett i Norge. Det burde være prioritet nummer én. Det andre er utbytte, mener professoren.
Kursmareritt i Otovo
19. februar 2021 gikk solselskapet Otovo på børs.
«Å gå på børs er en milepæl. Det gjør det lettere å finansiere selskapet og åpner for at flere kan være eiere,» lød det fra sjefen sjøl, Andreas Thorsheim.
Å Energi lastet opp. Kursen raste fra start. Fra 22,50 kroner pr. aksje falt den som en stein ned til 11 kroner juli 2021. Etter dette kom det en vanvittig rekyl helt til aksjen så toppen på 30 kroner pr. aksje året etter – Å Energi kjøpte på vei opp.
KRAFTSELSKAP I RYGGEN: Andreas Thorsheim, adm. direktør i Otovo, har Å Energi som største eier. Foto: Thomas Bjørnflaten
Så stupte kursen. Fra toppen har kursen falt med over 87 prosent til nå rundt 3 kroner. Kapitalbehovet i Otovo er stort.
I september hentet de nye 450 millioner kroner. Å Energi stilte opp og sørget for godt over halvparten av den siste emisjonen. Kraftselskapet ble tildelt aksjer for 267,8 millioner etter å ha tegnet seg for 286 millioner kroner, noe som økte eierandelen fra 6,8 til i overkant av 31 prosent.
DNB Markets-analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo har regnet seg frem til at Otovo har et kapitalbehov på 1,5 milliarder kroner innen 2030. Etter emisjonen i september gjenstår et kapitalbehov på rundt 1 milliarder kroner, basert på DNB Markets' analyse.
Å Energi er nå største eier i solcelleselskapet og har vært en trofast eier siden opprettelsen av selskapet tilbake i 2016. Til sammen beløper investeringen seg til 305,8 millioner kroner.
Enormt kapitalbehov
Da Morrow hentet 70 millioner euro i fjor høst ble emisjonskursen kuttet med hele 95 prosent fra forrige emisjonsrunde. Dermed faller prisingen av Morrow fra 2,7 milliarder kroner etter forrige emisjon til 2,2 milliarder kroner etter at de 800 millionene er hentet inn. En av de største eierne, Bjørn Rune Gjelsten, valgte ikke å tegne seg i kapitalrunden.
I 2028, når gigafabrikken i Arendal er ferdig utbygd, skal kapasiteten være oppe i 43 GWh, tilsvarende behovet til cirka 700.000 elbiler.
Det er tidligere blitt anslått at Morrows kapitalbehov er estimert til 30 milliarder kroner. Med andre ord må Å Energi investere betydelig med penger de neste årene for å opprettholde sin eierandel.
I en presentasjon i forbindelse med Pareto-konferansen i fjor høst lovet Morrow lønnsomhet allerede i 2024/2025, med EBITDA-marginer over 10-15 prosent de påfølgende årene. Etter 2028 ventes det EBITDA-marginer mellom 20 og 25 prosent.
«Politisk bestilling»
Legger man sammen investeringene i Morrow og Otovo beløper de seg til rundt 1,3 milliarder kroner.
Å Energis kommunikasjonssjef Jon Anders Skau forklarer investeringene på følgende måte:
«Det er riktig at vi siden 2020 har investert om lag 1 milliard kroner i batteriselskapet Morrow Batteries, sammen med store, internasjonale industriaktører som blant andre ABB og Siemens, og statseide Nysnø. Å bygge ny, grønn industri er en politisk bestilling som følges opp av en rekke finansielle investorer, industrier, oljeselskaper og fornybarselskaper i Norge og ellers i Europa».
HØY RISIKOAPETITT: Konsernsjef Steffen Syvertsen i Å Energi. Foto: Kjell Inge Søreide
«Det er ikke "skattebetalerne som må plukke opp regningen om noe går galt". Kraftbransjen er ikke skattefinansiert, tvert imot er kraftbransjen blant de fastlandsnæringene som bidrar med mest skatt til fellesskapet hvert eneste år. Måten Norge har utviklet kraftsystemet på har tjent både Norge som nasjon og kundene godt, og er det beste utgangspunktet for å komme gjennom omstillingen til et fornybart samfunn, noe også det regjeringsoppnevnte Strømprisutvalget poengterte i sin rapport som ble overlevert i oktober».
«De siste to årene har vært ekstraordinære, med blant annet krig og energiknapphet etter at Russland stengte gassleveransen til Europa. Det har medført kostnadsøkninger og usikkerhet i verdensmarkedene, og har synliggjort behovet for mer kraft og mer nett. Derfor vil størstedelen av våre investeringer fortsatt være i kraftproduksjon og nettvirksomheten».
