Vi ser flere tegn på en nedtur i norsk økonomi. Rentene går i taket, det samme gjør prisene. Statistisk sentralbyrå melder om 40 prosents økning i konkurser fra første kvartal i fjor. Mange har allerede begynt å merke nedturen på lommeboken. Nettopp ved inngangen til en periode der flere vil få økonomiske problemer, er det nødvendig å ta et oppgjør med hvordan inkassobransjen tjener penger, og incentivene som styrer bransjen vår. Hvordan kan vi i større grad hjelpe folk ut av betalingsproblemer?
Det er viktig å understreke at inkassobransjen spiller en svært viktig rolle i norsk økonomi. Dersom ikke vi gjør jobben vår, ville «alle andre» måtte plukke opp regningen for de som ikke betaler. For bankene er det slik at tap og kostnader ved mislighold må utlignes et sted. Det skjer gjennom renten. Dersom det er høye tap og kostnader, vil renten bli høyere for andre. Tilsvarende er det for handelsbedrifter. Dersom kundene ikke betaler for seg, må de som yter kreditt øke prisene for ikke å tape penger.
Selv om samfunnsrollen er klar, og inkassobransjen løser den, kan jobben gjøres mye bedre. Det egentlige problemet er at vi og oppdragsgiverne våre, som for eksempel banker, kommuner og strømselskaper, ikke har sammenfallende interesser med kundene.
Vår påstand er at dagens praksis i inkassobransjen ikke er som den bør være. Dette har å gjøre med hvordan inkassoselskapene tjener penger. Det er stort sett ikke oppdragsgivere som betaler for den tjenesten vi leverer, det er kundene som betaler gjennom salærer og gebyrer. Desto høyere salærer, jo mer inntekter.
Når kundene får det verre – ved at små krav blir til store – så får inkassoselskapene det bedre i form av høyere inntekter
Det paradoksale er med andre ord at inkassoselskapene tjener på at kravene vokser. Vi har ingen incentiver til å kontakte kundene før vi legger på gebyr, salærer og renter. Slik står inkassoselskapene og kundene i hver sin leir. Når kundene får det verre – ved at små krav blir til store – får inkassoselskapene det bedre i form av høyere inntekter.
Som et av Norges største inkassoselskaper, har vi bestemt oss for å gjøre noe med dette, men vi er avhengige av at også oppdragsgivere er med på tankegangen. Et positivt eksempel er en norsk bank hvor vår inntekt som inkassoselskap beregnes ut ifra om vi unngår at bankens kunder faktisk går til inkasso. Slik blir interessene sammenfallende: banken unngår kostnadene ved tap og mislighold, og kundene slipper belastningen med betalingsanmerkninger og høye salærer. Vi som inkassoselskap får betalt for den verdien vi faktisk tilfører, nemlig å ivareta kundenes beste interesser.
Inkassoselskapene kan også bidra med å gi kundene bedre oversikt. Mange med betalingsproblemer synes det er vanskelig å vite hva man bør gjøre. Hvilket krav skal betales først, og hvordan kan man unngå at regningene vokser? Her trengs det et inkassoregister som gjør at kundene kan få en samlet oppstilling over kravene og gjelden de har pådratt seg. Basert på en slik oversikt kan vi legge en god plan. Da kan oppdragsgivere få raskere oppgjør, og samfunnet få tilbake konsumenter som har fått løst sine problemer til en lavere kostnad. Dette frigjør ressurser hos NAV, namsfogden og i rettsapparatet. I tillegg er vi sikre på at dette styrker den «finansielle folkehelsen».
Vi ønsker å bli vurdert på det som faktisk betyr noe for kundene våre, og det er at disse kan betale det de skylder så raskt og enkelt som mulig og til lavest mulig kostnader. Inkassobransjen må selvsagt også være lønnsom, og vi tenker da at inkassoselskapene må få betalt for den «riktige verdien». Vi mener dette er en verdi som kan prises og omgjøres til inntekter. For å få det til, er vi avhengige av et godt samarbeid med oppdragsgivere og gode bransjestandarder.
Oppdragsgivere vil også være tjent med dette, siden de får raskere oppgjør. Kundene og samfunnet blir de store vinnerne, ettersom færre borgere vil ha økonomiske problemer lenger enn de behøver.
Klaus-Anders Nysteen
Adm. direktør i Kredinor
