Så mange 400-formuer styres fra utlandet

Det er ikke noe nytt at norske formuende er bosatt utenfor landegrensene, men utviklingen som har funnet sted det siste året er dramatisk. Antallet formuer der én eller flere av eierne har utvandret, er i år 75 av de 400 som ligger til grunn for Kapitals liste over landets rikeste, sammenlignet med 41 så sent som i 2022. (Se listen med utflytterne lengre ned i saken.) Dette tilsvarer en andel på rundt én av fem og innebærer en økning på over 80 prosent år for år.

– 75? Det var forferdelig mange, er den umiddelbare reaksjonen til skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI når Kapital forelegger ham funnene.

Effekten er enda mer dramatisk målt i kroner og øre. Totalt har de rikeste norske utflytterne og deres familier verdier for rundt 780 milliarder kroner, opp fra 463 milliarder i 2022. I enkelte tilfeller er ikke hele formuen flyttet ut, men det er uansett snakk om ufattelig store penger – man skal ikke mange år tilbake i tid før totalsummen utgjør et halvt norsk statsbudsjett. Satt på spissen kunne 400-klubbens utenlandsavdeling for eksempel finansiert et norsk forsvar i ti år eller bygget over 20 Follobaner. Deres familieverdier tilsvarer nå rundt 42 prosent av den samlede formuen til landets 400 rikeste.

Superrikinger

Den aller mest bemidlede utflytteren er selvsagt listetoppen John Fredriksen. Som kjent forlot han landet og gjorde kypriot av seg for flere tiår siden. Heller ikke nummer to, hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen, har vært fullblods nordmann på mange år.

Men helt i toppen finner man også en relativt nyutflyttet tungvekter, Kjell Inge Røkke, industribaronen hvis sorti sparket i gang både den siste tidens flyttestrøm og -debatt. Vi estimerer Aker-eierens formue til 38,4 milliarder kroner, hvilket tar ham godt inn på topp ti-listen over landets rikeste. 

Og Røkke er slett ikke den eneste norske superrikingen som har bostedsadresse utenlands. Totalt kan ni av eksilnordmennene skryte av å være milliardærer også på afterskien i Alpene, altså euromilliardærer, hvilket forutsetter at de etter dagens kurs har en formue tilsvarende snaut 11,5 milliarder kroner. Dette kriteriet oppfyller skipsreder Torstein Hagen , Orkla-styreleder Stein Erik Hagen , meglerhusgründer Svein Støle , investor Peter T. Smedvig samt cruisebrødrene Arne Alexander , Bent Christian og Peter Preben Wilhelmsen.

I Røkkes fotspor

Ikke bare sparket Røkke i gang en flyttebølge utenlands, også når det gjelder hvor milliardærene har valgt å sette kursen, har han tilsynelatende vært en foregangsfigur. Riktignok ble nevnte Torstein Hagen den “opprinnelige” Sveits-utflytteren allerede i 1985, men det var etter Røkkes Lugano-exit at den store alpemigrasjonen startet – samtlige av utvandrerne på 400-listen som forlot landet i 2022, utvandret til Sveits.

Dermed er det ingen overraskelse at det er her man finner det klart største miljøet av norske milliardærer utenfor landegrensene. Dette teller nå 47 personer med en samlet familieformue på snaut 380 milliarder kroner, opp fra 134 milliarder i fjor – en økning på rundt180 prosent. 

Se hele listen over Norges 400 rikeste 2023 her. 

Nest flest målt i antall finner man i Storbritannia, 12 stykker, deretter fire stykker i USA. Målt etter formue er det de to på Kypros som inntar en klar andreplass med 208 milliarder, hvorav nesten 99 prosent er under Fredriksen-familiens kontroll.

Unge jetsettere

Et interessant trekk i den siste tidens eksodus er at den ikke kun utgjøres av den eldre garde, men også deres unge og håpefulle. Vi har i denne saken regnet med arvingene og lagt samlet familieformue til grunn, da i hvert fall endel av deres flyttinger må kunne sees på som familienes skattetilpasning. Arvingenes formuer utgjør rundt en fjerdedel av de samlede verdiene som omtales. Dersom vi kun hadde tilskrevet arvingene dagens eierandel i familieverdiene, hadde totaltallet blitt 113 milliarder kroner lavere. Andelen utenlandsformue av totale verdier på 400-listen hadde uansett vært på rundt 36 prosent.

På arvinglisten er det en rekke tunge navn, og også her fremstår et visst alpeland som spesielt populært. Blant dem som har bosatt seg i Sveits er blant annet Viktoria og Kristoffer Reitan, barnebarna til dagligvaregeneral Odd Reitan , som har adresse i den vestlige kantonen Genève. De har nå overtatt mesteparten av det formelle eierskapet på 33 prosent i familieforetaket fra faren Magnus Reitan. På motsatt kant av landet, i Lugano, finner man Ninja Tollefsen. Hun fikk med seg hele 90 prosent av farens eiendomsimperium på flyttelasset. Bjørn Rune Gjelstens datter Ingrid Gjelsten har på sin side blinket seg ut mer sentralt beliggende Hergiswil, og Trude Wenaas, datteren til Lars Wenaas, bor i nærliggende Nottwil. 

Det relativt sett yngre norske milliardærmiljøet i Sveits kompletteres av Gustaf Aspelin, Helge og Ronny Hatteland, Thomas F. Werring Neslein, Alexandra Haudemann Andersen, Sindre Bakkejord, Phoebe Hveem Lier, Eystein Sævareid Aase og Hans Ole Helling jr. Sammen med enkelte slengere i land som Italia og USA utgjør disse en generasjon unge milliardærer hvis norgestilknytning man kan frykte at vil kunne blekne over tid.

Tapte skattekroner

Dette er interessant ikke minst fra et skatteperspektiv. Da Kapital i en stor undersøkelse i våres spurte de rikeste utflytterne om hva som var årsaken til at de valgte å forlate landet, viste et flertall til den norske skatte- og avgiftspolitikken. Spesielt formuesskatten skilte seg ut i negativ forstand, og tallene i denne saken synliggjør noen av de problematiske sidene.

Tar man utgangspunkt i de siste tilgjengelige tallene fra Skatteetaten, betalte utflytterfamiliene omtrent 1,2 milliarder skattekroner i 2021. Dette er nesten nøyaktig det samme som – faktisk litt mer enn – Finansdepartementet har beregnet at vil komme inn i formuesskatt fra økt verdsettelse av aksjer og næringseiendom.

Kanskje hadde endel flyttet uansett, men det er et argument for at i hvert fall noe av vinningen går opp i spinningen når de mest formuende forlater landet. Og hadde man klart å lokke noen av storfiskene hjem, kunne det blitt betydelig mer til fellesskapet, ikke kun i direkte skatteproveny, men også i verdiskapning.

I dette momentet er det verdt å merke seg at syv av ti utflyttede respondenter i Kapitals undersøkelse sa seg helt eller delvis enige i at skatte- og avgiftspolitikk spiller en viktig rolle i vurderingen av en eventuell norgesretur. Selv Storeulv selv gav i årene etter utflyttingen uttrykk for at endrede skattebetingelser kunne føre til at han ville flytte hjem igjen.

Haaland-sammenligning

Professor emeritus Ole Gjems-Onstad er ingen tilhenger av formuesskatten, som han mener at først og fremst har som effekt at vi blir likere.

– Noen sier det er veldig bra at vi blir likere, men samtidig får vi mindre penger til velferd ved at de mest formuende forsvinner ut av landet, sier han.

Han påpeker at det er mer enn kapital som forsvinner ut av landet når de rikeste drar.

– Vi taper på at de beste innen ulike bransjer flytter ut av landet. For eksempel Svein Støle, som kanskje er Norges beste finansmann. Kjell Inge Røkke, som er den beste norske industriskaper etter krigen. Og John Fredriksen, som er den klart beste rederen vi har hatt. Det er veldig skadelig for Norge, sier professoren.

Han drar en aktuell sammenligning til idrettens verden, og til en annen av de norske utenlandsbosatte milliardærene.

– Det blir det samme som å stille spørsmålet “vil vi tape på at Haaland ikke blir med på det norske landslaget?”, hvor jeg tror svaret er ganske opplagt.

– Skjønner du at mange ikke synes synd på de rike som klager på formuesskatt?

– Dette er ikke et følelsesmessig spørsmål om det er synd på de rike – det er helt irrelevant. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt det er skadelig for Norge og norsk næringsliv at flere av de flinkeste i klassen synes det er klokere å flytte ut av landet for å redde bedriftene sine. Svaret på det er ja, sier Gjems-Onstad.

Se hele listen over Norges 400 rikeste 2023 her.