<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 20. des. 2022 kl. 14.42
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 470 ord
MEST MULIG INN: Gjeldsregisteret er ikke komplett, og derfor er det positivt at Høyre nå vil inkludere bolig- og billån i det, skriver Klaus-Anders Nysteen. Foto: Iván Kverme

Inkassoregisteret tetter det siste gjeldshullet

Mer enn noen gang trenger vi bedre kontroll på inkassogjelden. Utrullingen av Inkassoregisteret er et langt og riktig steg på veien, skriver Klaus-Anders Nysteen i Kredinor.

I Finansavisen 16. desember tar Turid Kristensen og Aleksander Stokkebø fra Høyre til orde for å inkludere bolig- og billån i Gjeldsregisteret. Det er en god idé. Men de burde også pekt på den uoversiktlige inkassogjelden, som er et stort, svart hull vi vet for lite om. Heldigvis er det nylig introdusert en løsning på problemet.

Gjelds- og inkassobransjen står midt i en stor endring. Bærekraft har kommet på dagsordenen, og hvordan vi som inkassoselskap kan unngå å legge sten til byrden for dem som sliter mest er et viktig tema.

Sakene kan være fordelt på 80 ulike inkassoselskaper, og i motsetning til Gjeldsregisteret, finnes det ingen sentral oversikt

Gjeldsregisterets viktigste funksjon er å unngå at de som allerede står i en krevende økonomisk situasjon ikke får lån. Etter at registeret ble innført sommeren 2019, har det vært en ubetinget suksess. Forbruksgjeld til inkasso har ifølge tall fra Finanstilsynet gått ned med 19.600 saker, eller 1,2 milliarder kroner, i løpet av de to siste årene. Totalt rapporterte Gjeldsregisteret at det ved utgangen av november i år var 126,2 milliarder kroner i rentebærende usikret gjeld – en nedgang på 14,3 milliarder, eller 11,3 prosent, fra november 2020.

Gjeldsregisteret er ikke komplett, og derfor er det positivt at Høyre nå vil inkludere bolig- og billån i det. Men vel så viktig som å få et komplett gjeldsregister, er at kunder med betalingsproblemer får oversikt over egen inkassogjeld. Totalt hadde nordmenn 115,2 milliarder kroner i inkassogjeld ved utgangen av første halvår, men det har så langt vært vanskelig for kundene å innhente informasjon om de enkelte sakene.

Det har i mange år vært snakket om et inkassoregister, men de ulike initiativene har strandet før Inkassoregisteret ble åpnet i juni 2022. Blant initiativtakerne finner vi økonomene Hallgeir Kvadsheim og Lene Drange. I deres arbeid med TV-programmet Luksusfellen merket de at det største problemet for folk er å få innhentet en god oversikt over alle inkassosaker. Sakene kan være fordelt på 80 ulike inkassoselskaper, og i motsetning til Gjeldsregisteret, finnes det ingen sentral oversikt. Med andre ord kan prosessen være tidkrevende og innebære risiko for at saker ikke fanges opp.

Det er også viktig at de andre inkassoselskapene deler informasjonen elektronisk med registeret

Kredinor var det første inkassoselskapet som i høst koblet seg på Inkassoregisteret med api-tilkobling. Det var en viktig milepæl for utrullingen av registeret, hvor folk som har saker hos flere inkassoselskaper kan hente ut all informasjon om sine saker med bare ett klikk. Det er også viktig at de andre inkassoselskapene deler informasjonen elektronisk med registeret.

En utvidelse av Gjeldsregisteret og opprettelsen av Inkassoregisteret er gode verktøy for å hjelpe nordmenn som har havnet i økonomisk uføre. Det er også et viktig verktøy for inkassobransjen, slik at vi i enda større grad kan bli en hjelper og medspiller for de som har økonomiske utfordringer.

Klaus-Anders Nysteen

Adm. direktør i Kredinor