I 1958 ble den første av 20 bøker med enda flere historier om Paddington utgitt. Forfatteren som skalpte universet om den lille bjørnen fra dypet av Perus jungel, var britiske Michael Bond.
Bare seks år etter bokdebuten dukket Paddington første gang opp på TV. Historiene om bjørnen som elsker marmelade, som er kledd i en duffelcoat, har en alt for stor hatt på hodet og alle sine eiendeler i en koffert, leses av kjente skuespillere.
Så i 1976 kommer en animert serie med Paddington i hovedrollen som ruller og går på BBC i flere år.
Muntlig salgsavtale
Det er i forbindelse med denne serien at skaperen Bond inngår en muntlig avtale med TV-produsenten Graham Clutterbuck.
De to blir enige om at Clutterbuck skal få ti prosent av alle fremtidige inntekter fra salg av Paddington-effekter. Ingenting blir skrevet ned på papir den gang, men avtalen har blitt holdt og Clutterbucks selskap Pixdene har mottatt royalites i flere år.
I dag er både Bond og produsenten døde, men avtalen består, og i 2013 ble den også nedfelt i en skriftlig avtale. I dag er det Clutterbucks sønn, som arvet selskapet Pixdene, som har krav på inntekter fra salg av Paddington-effekter. De inntektene er av en helt annen størrelse enn hva de var på 70- og 80-tallet.
Milliardbutikk
For Paddington er blitt en verdensstjerne, som spiller hovedrollen i to kassasuksesser på kino.
Den første filmen kostet 55 millioner dollar å lage. Den alene har spilt inn over 282 millioner dollar på kinoer.
Paddington 2 fra 2017, hadde dobbelt så stort produksjonsbudsjett som den første filmen. Den sopte inn 227 millioner dollar i billettinntekter.
Sammen med filmen er det produsert enorme mengder med leker, spill, teddybjørner, souvenier og all verdens ting og tang som prydes av Paddington.
Ansalgsvis selges det Paddington-effekter for 60 millioner kroner årlig.
Da Elizabeth II døde i høst, eksploderte Paddington-salget igjen. Bjørnen var dronningens gode venn, og de møttes på Buckingham Palace for en kopp te og scones med marmelade.
Krever mer penger
Michael Clutterbuck mener at han snytes for inntektene Paddington-forfatteren lovet hans far på 70-tallet, skriver The Times.
Siden 2016 skal han kun ha mottatt årlig 30.000 pund i snitt. Han mener summene han egentlig har krav på er mye høyere, ja flere millioner pund, skriver avisen.
Opplysningen har blitt kjent gjennom et søksmål som arvingen har anlagt mot selskapet som eier Paddington-rettighetene. Saksøkeren har krevd at uavhengige granskere skal få tilgang til rettighetsselskapets regnskaper, og gjennomgå dem for å avklare om utbetalingene er korrekte eller ei.
I dag er det det franske medieselskapet Vivendi som eier rettighetene til Paddington. De erkjenner at den muntlige avtalen fra 70-taller er gyldig, men mener de har betalt det de skal.
Tall skal granskes
En tvistedomstol i London har nå gitt Pixdene medhold i kravet om en revisjon av regnskapene til Paddingtons rettighetsselskap, skriver The Times.
Men retten har samtidig bestemt at opplysninger man finner, ikke skal offentligjøres.
Partene har svært lav tillitt til hverandre, så oppnevnte revisorene og domstolen skal bistå med å gjennomgå funnene.
Om inntektene til Pixdene øker og etterbetalinger vil bli gjennomført, gjenstår å se. Blir partene enige, kan man etter hvert spore resultatet i fremtidige regnskaper til Pixdene.
