Morbidturisme på fremmarsj

Mord, ulykkessteder og kjendisgravplasser lokker turister til seg verden over. Hva er årsaken til at steder som forbindes med brå død og voldshandlinger, blir turistattraksjoner?

– Det handler ikke bare om å komme til dette spesielle stedet. Det må også være en historie rundt den morbide attraksjonen der hele sannheten ikke har kommet frem, sier den svenske professoren i kulturgeografi Thomas Blom til nyhetsbyrået TT.

Konspirasjonsteorier

Han oppfant begrepet morbidturisme på 1990-tallet. Morbidturisme beskriver fenomenet der turister oppsøker ulykkessteder, drapsåsteder eller graver. Ofte handler det om enkeltpersoner som har forulykket. Ikke sjelden er det knyttet konspirasjonsteorier til dødsfallet.

Morbidturismen handler også om å reise til steder for fiktive hendelser i kriminalromaner, spøkelsesvandringer, eller å overnatte i hjemsøkte prestegårder.

Les også

Ikke akkurat Bryggen og Dyreparken

Thomas Bloms interesse for fenomenet ble vekt på et kafébesøk like ved Tjørn-broen der åtte mennesker mistet livet fordi flere bilister kjørte rett ut i tåka etter at midtdelen av broen hadde kollapset. På kafeen ble det solgt postkort med motiv fra ulykken i 1980.

Forretningsdrift

Noen år senere besøkte Blom John F. Kennedys grav på æresgravlunden Arlington. Her solgte man opptrykk av avisene dagen etter drapet på den amerikanske presidenten.

– Jeg innså at man bygde en forretningsvirksomhet rundt ond, brå død. Dette er ikke noe nytt. Lenin har for eksempel ligget i sitt mausoleum siden han døde i 1924. Den dag i dag er mausoleet fortsatt den største turistattraksjonen i Moskva, sier Blom.

Skape en spenning

Der vanlig turisme bygger opp attraksjoner, handler morbidturismen om å skape en spennende fortelling rundt et sted for så å lokke besøkende dit for å tjene penger.

Les også

– Vi ser en voldsom ketchup-effekt

– Mye av det turistene ser på, er gratis. Men når folk først er der, går de gjerne på restaurant, overnatter på hotell, tanker opp bilen og kjøper suvenirer. Det er her kommersialiseringen kommer inn, sier Thomas Blom.

Kjendiskart

Huset til Elvis Presley i Memphis og Jim Morrisons grav på Père Lachaise-kirkegården i Paris er bare to eksempler på turisme som fokuserer på kjente folks død.

– På kirkegården Père Lachaise kan du kjøpe et kjendiskart. Da jeg var der, sprang turistene mellom gravstedene som om det var en form for orientering de bedrev, sier den svenske professoren i kulturgeografi.

Han mener ønsket om å krydre hverdagen er en av grunnene til fascinasjonen for steder med en mørk historie. Det blir som å se en thriller eller skrekkfilm. Du oppsøker det nifse, men vet at du kan bytte kanal eller slå av TV-en hvis det blir for intenst.

– Det er en type trygg spenning. Reiser du til et sted der det har skjedd et drap, kommer du som observatør og kan senere dra hjem. Du trenger ikke engasjere deg så dypt i det. Mennesker i land der krigen herjer hver dag, oppsøker sannsynligvis ikke slike reisemål, sier Blom.

Les også

Kjøpte vinkjeller – fikk hotell med på kjøpet

Etisk grense

Han mener det må være grenser for hvor langt denne turismen kan gå. Grensen går ifølge Blom der du har pårørende som er i live, og om enkeltpersoner blir uthengt.

Selv mener han at den etiske grensen ble overtrådt da prinsesse Dianas bror åpnet et besøkssenter knapt et år etter at prinsessen omkom i en bilulykke i Paris i 1997. I den svenske bygda Knutby ble to medlemmer av en religiøs sekt myrdet. Blom mener det var langt over streken å lage postkort av stedet der de grusomme hendelsene skjedde.

Ifølge Blom har sosiale medier medvirket til økt interesse for mystiske steder. En prestegård i svenske Charlottenberg ble fullbooket av ungdommer etter at stedet fikk oppmerksomhet i sosiale medier.

– De som eier prestegården, trenger ikke å gjøre noe. Det er gjestene som står for markedsføringen, bygger historien og skremmer opp hverandre, sier Thomas Blom.