Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Ifølge nye tall fra Creditsafe var den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021.
Taktskifte
Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,3 prosent, ser daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – en trend han tror vil fortsette utover i 2023.
– Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på luften i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull, sier Årrestad.
En pulsmåler
Kredittkortgjeld som ikke har forfalt beskrives som en «pulsmåler» for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien.
– Ut i fra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når regningen kommer, sier Årrestad.
Verstingene
Om man ser på fordelingen av gjeld på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad.
Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år.
