Etter at nordmenn har spart pliktoppfyllende gjennom pandemien, begynte trenden i fjerde kvartal å snu. I løpet av de tre siste månedene av 2022 sank spareraten ned til minus 7,3 prosent, viser tall fra SSB.
– Gjennom hele pandemien var nordmenn flinke til å spare og mange husholdninger bygde opp en solid buffer. Nå har dette snudd helt, sier adm. direktør i Norges største inkassoselskap Kredinor, Klaus-Anders Nysteen.
Fall i realinntektene
VENTER FLERE SAKER: Adm. direktør Klaus-Anders Nysteen i Kredinor. Foto: Kredinor
Ifølge Nysteen har spareraten har falt betydelig i løpet av kort tid, og har ikke vært lavere siden 1999.
– Det kraftige fallet i spareraten skyldes nedgang i nordmenns disponible inntekt, samtidig som vi har opprettholdt forbruket vårt og prisene steg, sier Nysteen.
Statistikken fra SSB viser at husholdningenes disponible inntekt økte 0,9 prosent fra 2021 til 2022, men ettersom 2022 var et år preget av høye priser, førte det til at den disponibel realinntekten falt 3,5 prosent.
Dette har gjort Kredinor bekymret, og inkassoselskapet har allerede begynt å se de første faresignalene. Blant annet økte inkasso på billån med 41 prosent i fjerde kvartal 2022 sammenliknet med samme periode året før.
– De mest bekymringsfulle tendensene finner vi i økning i inkassosaker for billån. Dette er lån som folk normalt strekker seg langt for å betale. Derfor er økning innenfor disse kategoriene spesielt bekymringsfull og et kraftig varsko for norsk økonomi, sier Nysteen.
Historisk høy sparing
I starten av pandemien økte sparingen til 19,3 prosent av disponibel inntekt, men fra 2021 til 2022 falt husholdningenes sparing over 70 prosent. Ifølge dagens statistikk fra SSB ligger den nå på minus 7,3 prosent, noe som er den laveste spareraten siden 1999, da statistikken ble innført.
– Husholdningenes sparing lå på historisk høye nivåer i 2020 og 2021. Gjennom 2022 snudde dette svært raskt, og i årets siste kvartal var sparingen negativ, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten i SSB.
Det er større usikkerhet rundt tallene for sparing i 4. kvartal enn normalt. Deler av dette kan ifølge SSB forklares med høye bilkjøp for å unngå avgiftsøkningen som gjelder fra og med januar 2023. Sett bort fra bidraget fra bilkjøpene, er spareraten beregnet til minus 3,3 prosent i 4. kvartal. Tar man utgangspunkt i det siste tallet, må man tilbake til 2006 for å finne svakere spareratetall.
– Basert på utviklingen vi ser i norsk økonomi, forventer vi en økning i inkassogjeld i 2023 for alle bransjer, sier Nysteen.
