<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ny inkassolov må bygge på fakta

For de med mye inkassogjeld vil det ikke monne nevneverdig å redusere salærene, hevder Steinar Nielsen i Intrum Norge.

Publisert 20. des. 2023 kl. 19.06
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 510 ord
OPP 0,2 PROSENT I FØRSTE HALVÅR: Rune Heimstad tegner et bilde av et skred av inkassosaker, men dette stemmer dårlig med Finanstilsynets rapport, skriver Steinar Nielsen (bildet). Foto: Danica

Det er selvsagt legitimt å mene at salærene på store krav må ned, slik styreleder i Fair Collection, Rune Heimstad, gjør i Finansavisen 13. desember. Argumentene bør likevel bygge på fakta, slik en ny inkassolov må.

Heimstad tegner et bilde av et skred av inkassosaker, men dette stemmer dårlig med Finanstilsynets rapport for hele markedet som viste en oppgang i første halvår på kun 0,2 prosent. Økningen i Fairs egne bøker på 40 prosent de siste månedene kan stemme, men de er alene om å rapportere tall i denne størrelsen.

Intrum er Norges største inkassoselskap målt i volum, og har en markedsandel på omtrent 30 prosent. Hos oss er inkassonivået sammenlignet med i fjor omtrent uendret, selv om vi opplever vekst i enkelte segmenter. Det er også verdt å merke seg at det i sum er 15–20 prosent færre inkassosaker for privatpersoner nå enn før pandemien.

Hvis salærene i de krevende sakene kuttes ytterligere, risikerer vi at all rådgivning blir redusert til en betalingspåminnelse før det sendes rett til rettslig innkreving

For de med mye inkassogjeld vil det ikke monne nevneverdig å redusere salærene. La oss ta et eksempel: Dersom inkasso blir gratis, vil det for de med 100.000 kroner i inkassogjeld innebære at gjelden reduseres med 6.500 kroner om det har gått mer enn 42 dager. Har det gått kortere tid, er summen omtrent halvparten. Forholdstallene i eksemplet støttes også av Finanstilsynets rapport fra første halvår 2023: Av nærmere 25 milliarder innkasserte kroner, utgjorde salærene 1,4 milliarder kroner. Det er ganske langt unna de 50 prosentene Heimstad forsøker å argumentere for. For kunden med 100.000 kroner i gjeld ville dette altså betydd at vedkommende hadde 93.500 kroner igjen, men ingen rådgivere til å hjelpe seg.

Det er stor forskjell på hvilken type oppfølging som kreves for å løse en inkassosak. En stor andel av inkassosakene med mindre beløp løses gjennom digitale løsninger. Her er kostnaden liten, og dermed er også salæret nedjustert. Sakene som derimot trenger rådgivning, hvor for eksempel boliglånet har gått til inkasso etter et samlivsbrudd, eller at man har mistet noen, vil trenge solide og profesjonelle inkassoselskaper som kan bistå menneskene i en tøff tid.

Hvis salærene i de krevende sakene kuttes ytterligere, risikerer vi at all rådgivning blir redusert til en betalingspåminnelse før det sendes rett til rettslig innkreving. Det vil resultere i lavere løsningsgrad på sakene og en strøm av nye krav til namsfogden, som allerede har lange ventetider.

Vi mener snarere at kompetansekrav bør økes, veiledningsplikt bør styrkes og at salærene bør prisjusteres. Dersom man begrenser salærene ytterligere, også for større krav, vil det kunne fremtvinge mer forhåndsbetaling og økt bruk av garantistillelse. Konsekvensen kan bli en prisøkning for varer og tjenester. Det er ikke en ønsket utvikling.

Vi tror aldri inkassobransjen blir en folkekjær virksomhet, men seriøs og løsningsorientert inkasso er nyttig for samfunnet, for alle tjener i lengden på at inkassosakene løser seg. Da trenger vi en ny inkassolov som gir rom for å gi råd og støtte til mennesker fra mennesker.

Steinar Nielsen

Adm. direktør i Intrum Norge